Torunn

Kjære gode venninna mi.

Jeg får ikke vært med i begravelsen din, er ikke hjemme. Hadde jeg hatt mer tid og penger hadde jeg reist opp og ned igjen, men dessverre. Jeg vet at DU forstår, men jeg er redd at ikke alle gjør det! Men det var en vanskelig avgjørelse å ta uansett. Roen, og troen på at jeg tok det riktige valget, fant jeg da Elisabeth i en samtale sa; 

"Min tro sier meg at ta deg tid aleine og snakk ned henne. Hun vil være der og lytte.Hun vil forstå om du ikke er der i begravelsen. Du var der når hun levde. Ta vare på de gode minnene." Jeg vet at du fortsatt alltid vil være der for meg, slik du alltid har vært. Og jeg skal være åpen for de tegn og signaler  du viser dersom du ønsker min kontakt. Elsker deg, kjære venninna mi, og du er for alltid fanget i mitt hjertes aller helligste skattekammer.

                         Klem fra meg

In desperate need

I'm in desperate need -

of your wisdom,

your pride,

your corouage,

your love

and every thing you are

I'm in desperate need -

of your smile,

your eyes,

your voice,

your laughter,

and the love in your heart

I'm in desperate need -

of your advice,

your opinions,

your ideas,

your thoughts,

your company

I'm in desperate need of you, because I love you!

Dette diktet skrev jeg til Torunn noen uker før hun gikk bort. Hun rakk å få det, og jeg håper hun orket å lese det.

Torunn

Til minne

om min kjære, vakreste, snilleste gode Torunn.

Det finnes enda flere passende beskrivelser på om deg. Alt hva det innebærer; du er rett og slett den beste!

Vi går mange år tilbake du og jeg - mer enn halve livet mitt faktisk! Er det noe jeg har vært velsignet med, er det nettopp vennskapet vårt.

Til tross for vårt gode vennskap, har vi de siste åra dessverre møttes altfor lite. Vi har, begge, ofte prata om at vi måtte komme i gang med å treffes oftere og mer regelmessig. Mange grunner er det egentlig til det, og vi vet vel begge svaret i våre hjerter. Ved siden av barn og jobb i en travel hverdag, har jeg hatt nok med mitt og du med ditt. Så det ble med praten og planene.

Vi har hatt mange fine stunder og opplevelser :)
Jeg har vært med på mange flyttelass opp gjennom                           

åra, pakka ned og pakka opp, vaska inn og ut av leiligheter!  Passa gutta i alle år, vi har hørt på hverandre når vi har vært triste, sinte, frustrerte og vi har gitt hverandre råd. Vi har delt sorger og gleder, og det har blitt mye latter og gråt.

Jeg har vært så heldig å få lov til å følge alle dine tre gutter gjennom alle år, fra Lasse bare var noen måneder gammel. Jeg ønsket så inderlig at du og skulle få være en like stor del av mine barns liv. Du har rukket å bli kjent med Isabell, og du har gjort et dypt inntrykk hos henne - du ble på en måte tante Torunn. Det gjør meg så inderlig trist at du ikke rakk å bli bedre kjent med Tristan.

Da du traff Bjørn endret ditt liv seg. Du fikk en gylden mulighet til å oppleve masse nytt, du fikk nye bekjentskaper og verden lå for dine føtter. Dere hadde mange turer sammen, opplevde masse og var ofte opptatt. Du delte med glede og iver alle opplevelsene og minnene, og jeg skal ærlig si at jeg ble litt misunnelig og lei meg. Lei meg for at jeg ikke var en del av det. Jeg hørte mange navn og mang en morsom historie, men jeg kjente nesten ingen av de som var med. Ofte satt jeg igjen å følte at jeg stadig mistet mer og mer av deg, og det har vært vanskelig å takle.

Likevel vet jeg at du alltid var der når jeg trengte deg, og jeg vet du følte det likedan. Det er jeg evig takknemlig for, kjære Torunn. Jeg verdsetter alt vi har hatt sammen, og jeg bærer med meg minnene i mitt hjerte. Minnene om deg, vakreste, godeste, snilleste, blideste, mest omsorgsfulle beste venninne.


Jeg savner deg veldig, og jeg gruer meg til et videre liv uten deg på denne siden. Trøsten er at der du er nå slipper du unna syksommen og alt hva den førte med seg.

Er så glad i deg, vennen min....

Stor klem fra meg

........

Sitter på kjøkkenet for meg selv ...... Minsten er lagt, ho største sitter med lekser og mannen sitter med henne. Det er kos å sitte på kjøkkenet synes jeg, trives veldig godt her og jeg opplever detPsom et sted hvor tankene flyter fritt. Trenger jeg tid for meg selv er dette stedet å gå til, i hvert fall så lenge hobbyrommet ikke er "oppe og går"...

Påska er over, heldigvis egentlig.... Denne påska skrives inn i historien som et minne jeg ville vært foruten. Jeg har full respekt for barn som opplever dette, kan tenke meg hvor tøft det er for barn når det oppleves særdeles tungt og vanskelig for meg på godt over 30..Jeg gruer når alt kommer for en dag, vet ikke hvordan fremtida for oss alle involverte blir. Det kommer nok flere følelser og tanker om det når det er "out in the open", vet ikke helt når det blir - er ikke mitt å styre.

I sommer skrev jeg at jeg hadde oppnådd roen til å begynne å blogge igjen (hvilket jeg ikke klarte) - men denne gangen, i hvert fall for en periode, vil det nesten bli en type terapi og dagbok. En flukt fra virkeligheten og et pusterom. Føler jeg trenger det nå.

 Kjærlighetens høysang

 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,

den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,

er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

 Den gleder seg ikke over urett,

men har sin glede i sannheten.

 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

 Kjærligheten tar aldri slutt.

Profetgavene skal bli borte,

tungene skal tie

og kunnskapen forgå.

 

Paulus 13, 4-8

Skriver mer siden, må finne laderen før maskinen skrur seg av ;)

Vår lille prins

Vår lille prins kom til verden 5. november 2010. Vannet gikk rundt halv ti, men vi var ikke på sykehuset før tolv-halv ett. Ole-Kristian var på jobben, så han måtte kjøre hjem - heldigvis rakk han det før noe mer skjedde! Det gikk ganske raskt, og ett minutt på halv fire kom han til verden - verdens vakreste lille prins.

                                                       Tristan ca 4 timer

                                                             .... eller hva synes du?

Tittei, her er jeg!

Etter en altfor lang pause fra bloggen, håper jeg nå å komme i gang igjen..... Nesten to år, herlighet - nesten rart den ikke har blitt automatisk lagt ned :)

Vel, pausen har vært lang, men nå etter noen ukers sommerferie føler jeg ro og ork til å komme i gang igjen. Satser på at det fortsetter sånn! Om ikke det blir hver dag jeg er innom, så håper jeg i hvert fall at jeg får til to-tre innlegg i uka!

Mye har skjedd i løpet av tida som har gått, og oppdateringer vil komme - jeg lover :)

Klem så lenge fra meg

Filosofiske samtaler med meg selv ;)

Sitter her med kaffekoppen og filosoferer og undrer. Hadde egentlig tenkt å oppdatere litt under Lykkelita's lykkeverden, men det får komme litt seinere:)

Det jeg da har sittet å filosofert og undret meg over, er menneskers forskjellige prioriteringer! Av alle ting!!! Men, det er av og til helt uforståelig hvordan folk prioriterer - i hvert fall for meg da.... Kanskje det bare er jeg som er helt teflon i toppen, gammaldags, teit eller umoderne!!!??!! Ikke veit jeg, men noe må det være.....

For åssen kan det ha seg; at noen jobber ræva av seg og selv med 2 inntekter såvidt klarer å få endane til å møtes ved månedsslutt mens andre uten jobb drar på oppdagelsesturer både hit og dit og overalt med så godt som ingen inntekt?

Eller shopper både det ene og det andre flotte plagget, stæsjet eller andre (i mine øyne) unødvendige ting?

Selv har vi så vi klarer oss stort sett veldig bra, og ved månedsslut er det stort sett litt igjen. Selvfølgelig kommer det jo litt an på om man har skeiet litt ut! For ved å ha middagsmeny for 4 uker som man handler inn til 2. hver lørdag sparer man mye - det har vi lært gjennom åra. I stedet for å bruke borti 2000,- i uka før når vi var to, bruker vi nå nesten bestandig under samma summen og nå er vi tre! Kommer litt an på hvor mye husholdningsartikler man må ha også!

Men det er lissom detta utenom.... Er vi for treige til å finne på ting? For kjedelige? Er det vi som prioriterer helt på jordet? For med familie prioriterer vi denne, og samvær med barn - hjemme eller ute. Vi prioriterer ikke å bruke pengene på oss selv slik vi opplever mange andre gjør ved å reise bort, fly på byen eller shoppe unødvendig.... Vi har hus og hjem, bil og barn og prioriterer det, er det ikke sånn det skal være da? Eller er vi gammaldagse og umoderne?

Jeg undres........