Til minne
om min kjære, vakreste, snilleste gode Torunn.
Det finnes enda flere passende beskrivelser på om deg. Alt hva det innebærer; du er rett og slett den beste!
Vi går mange år tilbake du og jeg - mer enn halve livet mitt faktisk! Er det noe jeg har vært velsignet med, er det nettopp vennskapet vårt.
Til tross for vårt gode vennskap, har vi de siste åra dessverre møttes altfor lite. Vi har, begge, ofte prata om at vi måtte komme i gang med å treffes oftere og mer regelmessig. Mange grunner er det egentlig til det, og vi vet vel begge svaret i våre hjerter. Ved siden av barn og jobb i en travel hverdag, har jeg hatt nok med mitt og du med ditt. Så det ble med praten og planene.
Vi har hatt mange fine stunder og opplevelser :)
Jeg har vært med på mange flyttelass opp gjennom
åra, pakka ned og pakka opp, vaska inn og ut av leiligheter! Passa gutta i alle år, vi har hørt på hverandre når vi har vært triste, sinte, frustrerte og vi har gitt hverandre råd. Vi har delt sorger og gleder, og det har blitt mye latter og gråt.
Jeg har vært så heldig å få lov til å følge alle dine tre gutter gjennom alle år, fra Lasse bare var noen måneder gammel. Jeg ønsket så inderlig at du og skulle få være en like stor del av mine barns liv. Du har rukket å bli kjent med Isabell, og du har gjort et dypt inntrykk hos henne - du ble på en måte tante Torunn. Det gjør meg så inderlig trist at du ikke rakk å bli bedre kjent med Tristan.
Da du traff Bjørn endret ditt liv seg. Du fikk en gylden mulighet til å oppleve masse nytt, du fikk nye bekjentskaper og verden lå for dine føtter. Dere hadde mange turer sammen, opplevde masse og var ofte opptatt. Du delte med glede og iver alle opplevelsene og minnene, og jeg skal ærlig si at jeg ble litt misunnelig og lei meg. Lei meg for at jeg ikke var en del av det. Jeg hørte mange navn og mang en morsom historie, men jeg kjente nesten ingen av de som var med. Ofte satt jeg igjen å følte at jeg stadig mistet mer og mer av deg, og det har vært vanskelig å takle.
Likevel vet jeg at du alltid var der når jeg trengte deg, og jeg vet du følte det likedan. Det er jeg evig takknemlig for, kjære Torunn. Jeg verdsetter alt vi har hatt sammen, og jeg bærer med meg minnene i mitt hjerte. Minnene om deg, vakreste, godeste, snilleste, blideste, mest omsorgsfulle beste venninne.
Jeg savner deg veldig, og jeg gruer meg til et videre liv uten deg på denne siden. Trøsten er at der du er nå slipper du unna syksommen og alt hva den førte med seg.
Er så glad i deg, vennen min....
Stor klem fra meg
