Sitter å tenker på egen barndom, og skolegang - den gang da jeg gikk på barneskolen. Verdens beste skole syntes i hvert fall jeg:0) Og verdens beste klasse, vi var så sammensveisa og gode venner. Vi var mye sammen på fritida gjennom alle åra, av og til var vi bare jentene sammen og andre ganger var gutta også med. Er så glad for at at det ikke var klikker som det fort kan bli. Var jo ikke alltid vi jentene var enige, man er jo forskjellige personer - men ingen ble holdt på utsida likevel.

Så nå går tankene mine til lille prinsessa mi, 3. klassing og begynner å bli stor jente. Hvordan vil hennes videre år bli? Hun har også en veldig fin klasse, og de er visst ganske sammensveiset de også. Uten klikker. Men likevel føler jeg at min største skatt av og til faller litt utenfor. Veit ikke helt hvorfor..... Kanskje det er fordi hun også har gode venner i andre klasser og klassetrinn hun er sammen med på fritida? eller kanskje fordi hun har slutta på håndballen? eller kanskje det er fordi hun ikke er så lett på foten som de andre? Kanskje det er at hun liker Star Wars og pc spill? Mange muligheter..... Men hun er ei sosial jente som setter pris på vennene sine, store som små, jenter som gutter. Og jeg tror hun er god på å vise det - er jo ikke for ingen ting hun takker for at du er min venn, glad i deg osv på bursdagskort hun lager :0)

Grunnen til at disse tankene kom, er for at i dag tidlig overhørte jeg noen av jentene i klassen prate om jentefest som skulle være i kveld. Og det er jo koselig det, og for all del; jeg mener ikke at man alltid må be alle, altså. Jeg bare vet at om prinsessa hadde hørt det, hadde hun blitt fryktelig lei seg og opprørt. Og da blir man lei seg på vegne av barna sine, og det stikker litt i hjertet mamma. Er bare så innmari redd og bekymra for at hun skal føle seg utelatt!